Søkeresultater

Etter lov om tinglysing fra 1935 skiftet realpanteregisterne navn til Grunnbok.

*9 oktober 1750 : Forordning om tinglysing av feste- og bygselsedlar for husmenn. [https://folk.uib.no/hhis *29 april 1752 : Forordning om endring av forordning 9.10.1750. [https://folk.uib.no/hhiso/undervisning/kj

…/meta.wikimedia.org/wiki/Help:Contents brukerveiledningen] for informasjon om hvordan du bruker wiki-programvaren. [http://www.example.com lenketittel]

NSD kommnr: 1501 …e2233f320a404eab09e674e845653?index=1#105 Odelstingsproposisjon 12/1874] ''Om Udvidelse af Kjøpstaden Aalesunds Grændser.''

NSD kommnr: 708 Om matrikulert 1937?

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 2003 …854148ec8de3b5b2?index=3#389 Ot.Prop 20/1873] ''Om Udfærdigelse af en Lov om Udvidelse af Kjøbstaden Vardøs Grændser''

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 1801 NSD : Utskilt som ladested i 1923 fra Brønnøy herred (1814).

==Eiendomsidentifikasjon== …en med pantebøker ført av byskiver/sorenskriver. I 1738 kom en forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 1803 NSD : Utskilt som ladested i 1923 fra MO (Nord-Rana) (1833).

NSD kommnr: 1806 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 15/3-1918 fra Vågan herred (1865)

…at fornævnte contoir af hansestæderne anno 1572 er forskrev 96 artiklar, som er vore undersaatte og Borger i Bergen til stor skade og afbrek, Om Bergens gader og almindinger

NSD kommnr: 1901 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 9/6-1903 fra Trondes herred (1914).

…ostock, Stralsund m.fl. etablerte handelskontor i byar i framande statar, som t.d. i Bergen, Novgorod og London. …tørrfisk mot ei plikt til å importere korn. Landområda ved Østersjøen mellom Lübeck (no i Tyskland) til Stettin (no Szczecin Polen) hadde stort over

NSD kommnr: 807 NSD : Utskilt som kjøpsted i 1913 (Lov fra 26/12-1912) fra Heddal (Hitterdal) (0823).

…mmen med de omkringliggende landkommunene Dypvåg og Holt, en sammenslåing som også medførte at Tvedestrand mistet sin bystatus. …e i ladestedet er tegnet inn, men de er ikke nummerert. Det er bygrensene som er viktige i kartet, og de ulike delgrensestrekningene er nummererte.

NSD kommnr: 1105 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 3/3-18669 fra Avaldsnes (Augvaldsnæs) (1147).

NSD kommnr: 1401 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 16.05.1860 fra Kinn (1437)

NSD kommnr: 1104 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 11/6-1857 fra Skudnes herred (1150).

…ling og vekst. I 1898 blei den søndre halvdelven av Bryggen totalsanert og omregulert. I 1927 blei den nordlege halvdelen freda, og i 1955 brann halvdele …t i denne perioden? Korleis var Bryggen endra og kvifor? Takseringar, eigedomsregistre, skattelister er hovudkjeldene til innsyn i nokre av desse spørsm

NSD kommnr: 803 Om matrikulert

NSD kommnr: 202 NSD : Innlemmet i Vestby Herred etter 1960. Hvitsten hadde ikke eget kommunestyre.

Ødetuftene etter Skapten, Ridstaden og Bollegard lå i 1572 mellom Dramsudcn og Finngard den en enkeltgård, og det er uvisst om den var noe annet tidligere. Etter vanlig oppfatning

NSD kommnr: 1107 Om matrikulert

NSD kommnr: 201 Om matrikulert

…lle legges til grunn. Ved taksering for brannforskring ble bare bygninger som kunne brenne vurdert, såkallte "brannfrie" kjellere kunne jo i teorien ikk Les mer om [[Branntakst1778|Branntaksten 1778]]

…e fram til 1921, da Kleven ble forbundet med byen ved at de mellomliggende områdene ble overført fra Hasle til Mandal. …mmererte. Nummereringen følger også det samme gatebaserte adressesystemet som i 1895. Krum tegnet dessuten også inn en del tenkte gater og kvartaler på

NSD kommnr: 704 Om matrikulert ?

NSD kommnr: 204 Om matrikulert

NSD kommnr: 603 …yre sammen med Hurum herred (0628) fra 1838. Innlemmet i Hurum (0628) mellom 1950 og 1960.

…Loftshus. Det er bevart et matrikkelkart fra byen på 1800-tallet. Kartet, som er fra 1890, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet viser havne …byutvidelse. Derimot er det mulig at kartet ble laget i forbindelse med en ommatrikulering.

NSD kommnr: 1802 …Mosjøen (1802), Drevja (1823), Elsfjord (1829) slått sammen til en herredskommune med navnet Vefsn (1824).

NSD kommnr: 804 NSD : I 1845 ble Brevik (0804) utskilt som kjøpsted fra Eidanger (0813).

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …ekysten fra Stavanger og nordover, og som knutepunkt i den norsk-russiske pomorhandelen (Myhre 2006: 291-92).

…anddistriktene. I 1902 ble byen utvidet. Utvidelsen omfattet dels flere av områdene der byen tidligere hadde hatt kjøpstadgrunner, men også forstedene …, nordover igjen over Feierheia til Bendikskleiven, deretter nordover gjennom byen, så utover Kittelsbukt, og ender på Tyholmen, der kirken, med nr. 28

gårdene samlet har en eiendommelig grunnplan med to brede husrekker i fronten og en tredje, amputert husrekke i midten i det bakre området. De to gårdene var slått sammen senest

NSD kommnr: 702 NSD : Kjøpstad i 1752. I 1942 ble en del av Botne (0715) lagt til Homestrand (0702). Folkem.i 1946: 132 pers.

var samband mellom gården og Holmedal i Dals^orden i Sunnhord eller gården av samme navn i S Efter branden i 1702 opførtes gaarden paa de gamle tomter med 3 handelsstuer

NSD kommnr: 1805 NSD : Utskilt som kjøpsted ved lov fra 29/5-1902 fra Ankenes herred (1855)

…et øyene Engøy, Farøy og Gåseholmen, samt Spindsodden. Samtidig ble en del områder, blant annet uthavnene Eikvåg og Loshavn, overført fra Farsund land …er et matrikkelkart, og viser byen med grenser, gater og hus, samt øyene som ble lagt til ladestedet i 1903. Kartet ble tegnet av Nicolai S. Krum i 1:20

Teorier om migrasjon H og teorier om spredning ** Eupedia [https://www.eupedia.com/europe/Haplogroup_H_mtDNA.shtml Haplogroup H ]

NSD kommnr: 701 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 19/8-1845 fra Strømmen (0711)

NSD kommnr: 1701 Om matrikulert 1885-1900

…E EFTER DE BEVAREDE REGNSKABER OYER ØRESUNDSTOLDEN / RÉDIGÉES D'APRÈS LES COMPTES CONSERVÉS DD PÉAGE DU SUND …lysninger om de Skibe, der har passeret Øresund, om deres Hjemsted, delvis om deres Størrelse, deres Afgangshavn, deres Ladning og dennes Værdi, og der

…dermed fra landsiden ut mot sjøen. På kartet er både bebygde og ubebygde tomter nummerert fra 1 til 265. Grunn nr. 1 er ute på Badskjærholmen (Holmen) …slik at byen ses fra sjøsiden. Bygningene og grunnene på kartet er alle, som på Flinthoughs kart, nummererte. Nummereringen på Krums kart går fra 1 t

…1739, mens Knut Spilling mener det må ha skjedd tidligere. Bygrunnen som kom til å ligge under Nygård, ble uansett senere kalt Nygaards Grund. …te den ut fra landets matrikul. Før 1849 tilhørte den delen av ladestedet som lå under Store Stang Grund Slagen herred.

NSD kommnr: 905 …d (0905), Vestre Moland (0926) og Hævåg (0927) slått sammen til en herredskommune med navnet Lillesand (0926)