Søkeresultater

Etter lov om tinglysing fra 1935 skiftet realpanteregisterne navn til Grunnbok.

*9 oktober 1750 : Forordning om tinglysing av feste- og bygselsedlar for husmenn. [https://folk.uib.no/hhis *29 april 1752 : Forordning om endring av forordning 9.10.1750. [https://folk.uib.no/hhiso/undervisning/kj

…/meta.wikimedia.org/wiki/Help:Contents brukerveiledningen] for informasjon om hvordan du bruker wiki-programvaren. [http://www.example.com lenketittel]

NSD kommnr: 1501 …e2233f320a404eab09e674e845653?index=1#105 Odelstingsproposisjon 12/1874] ''Om Udvidelse af Kjøpstaden Aalesunds Grændser.''

NSD kommnr: 708 Om matrikulert 1937?

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 2003 …854148ec8de3b5b2?index=3#389 Ot.Prop 20/1873] ''Om Udfærdigelse af en Lov om Udvidelse af Kjøbstaden Vardøs Grændser''

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

==Eigendomsidentifikasjon== …d pantebøker ført av sorenskrivar og byskrivar. I 1738 kom ein forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 1801 NSD : Utskilt som ladested i 1923 fra Brønnøy herred (1814).

==Eiendomsidentifikasjon== …en med pantebøker ført av byskiver/sorenskriver. I 1738 kom en forordning som etablerte system med register til pantebøkene (Panteregister). Lovene blei

NSD kommnr: 1803 NSD : Utskilt som ladested i 1923 fra MO (Nord-Rana) (1833).

NSD kommnr: 1806 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 15/3-1918 fra Vågan herred (1865)

…at fornævnte contoir af hansestæderne anno 1572 er forskrev 96 artiklar, som er vore undersaatte og Borger i Bergen til stor skade og afbrek, Om Bergens gader og almindinger

NSD kommnr: 1901 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 9/6-1903 fra Trondes herred (1914).

…ostock, Stralsund m.fl. etablerte handelskontor i byar i framande statar, som t.d. i Bergen, Novgorod og London. …tørrfisk mot ei plikt til å importere korn. Landområda ved Østersjøen mellom Lübeck (no i Tyskland) til Stettin (no Szczecin Polen) hadde stort over

NSD kommnr: 807 NSD : Utskilt som kjøpsted i 1913 (Lov fra 26/12-1912) fra Heddal (Hitterdal) (0823).

…mmen med de omkringliggende landkommunene Dypvåg og Holt, en sammenslåing som også medførte at Tvedestrand mistet sin bystatus. …e i ladestedet er tegnet inn, men de er ikke nummerert. Det er bygrensene som er viktige i kartet, og de ulike delgrensestrekningene er nummererte.

NSD kommnr: 1105 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 3/3-18669 fra Avaldsnes (Augvaldsnæs) (1147).

NSD kommnr: 1401 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 16.05.1860 fra Kinn (1437)

NSD kommnr: 1104 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 11/6-1857 fra Skudnes herred (1150).

…ling og vekst. I 1898 blei den søndre halvdelven av Bryggen totalsanert og omregulert. I 1927 blei den nordlege halvdelen freda, og i 1955 brann halvdele …t i denne perioden? Korleis var Bryggen endra og kvifor? Takseringar, eigedomsregistre, skattelister er hovudkjeldene til innsyn i nokre av desse spørsm

NSD kommnr: 803 Om matrikulert

NSD kommnr: 202 NSD : Innlemmet i Vestby Herred etter 1960. Hvitsten hadde ikke eget kommunestyre.

Ødetuftene etter Skapten, Ridstaden og Bollegard lå i 1572 mellom Dramsudcn og Finngard den en enkeltgård, og det er uvisst om den var noe annet tidligere. Etter vanlig oppfatning

NSD kommnr: 1107 Om matrikulert

NSD kommnr: 201 Om matrikulert

…lle legges til grunn. Ved taksering for brannforskring ble bare bygninger som kunne brenne vurdert, såkallte "brannfrie" kjellere kunne jo i teorien ikk Les mer om [[Branntakst1778|Branntaksten 1778]]

…e fram til 1921, da Kleven ble forbundet med byen ved at de mellomliggende områdene ble overført fra Hasle til Mandal. …mmererte. Nummereringen følger også det samme gatebaserte adressesystemet som i 1895. Krum tegnet dessuten også inn en del tenkte gater og kvartaler på

NSD kommnr: 704 Om matrikulert ?

NSD kommnr: 204 Om matrikulert

NSD kommnr: 603 …yre sammen med Hurum herred (0628) fra 1838. Innlemmet i Hurum (0628) mellom 1950 og 1960.

…Loftshus. Det er bevart et matrikkelkart fra byen på 1800-tallet. Kartet, som er fra 1890, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet viser havne …byutvidelse. Derimot er det mulig at kartet ble laget i forbindelse med en ommatrikulering.

NSD kommnr: 1802 …Mosjøen (1802), Drevja (1823), Elsfjord (1829) slått sammen til en herredskommune med navnet Vefsn (1824).

NSD kommnr: 804 NSD : I 1845 ble Brevik (0804) utskilt som kjøpsted fra Eidanger (0813).

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …ekysten fra Stavanger og nordover, og som knutepunkt i den norsk-russiske pomorhandelen (Myhre 2006: 291-92).

…anddistriktene. I 1902 ble byen utvidet. Utvidelsen omfattet dels flere av områdene der byen tidligere hadde hatt kjøpstadgrunner, men også forstedene …, nordover igjen over Feierheia til Bendikskleiven, deretter nordover gjennom byen, så utover Kittelsbukt, og ender på Tyholmen, der kirken, med nr. 28

gårdene samlet har en eiendommelig grunnplan med to brede husrekker i fronten og en tredje, amputert husrekke i midten i det bakre området. De to gårdene var slått sammen senest

NSD kommnr: 702 NSD : Kjøpstad i 1752. I 1942 ble en del av Botne (0715) lagt til Homestrand (0702). Folkem.i 1946: 132 pers.

var samband mellom gården og Holmedal i Dals^orden i Sunnhord eller gården av samme navn i S Efter branden i 1702 opførtes gaarden paa de gamle tomter med 3 handelsstuer

NSD kommnr: 1805 NSD : Utskilt som kjøpsted ved lov fra 29/5-1902 fra Ankenes herred (1855)

…et øyene Engøy, Farøy og Gåseholmen, samt Spindsodden. Samtidig ble en del områder, blant annet uthavnene Eikvåg og Loshavn, overført fra Farsund land …er et matrikkelkart, og viser byen med grenser, gater og hus, samt øyene som ble lagt til ladestedet i 1903. Kartet ble tegnet av Nicolai S. Krum i 1:20

Teorier om migrasjon H og teorier om spredning ** Eupedia [https://www.eupedia.com/europe/Haplogroup_H_mtDNA.shtml Haplogroup H ]

NSD kommnr: 701 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 19/8-1845 fra Strømmen (0711)

NSD kommnr: 1701 Om matrikulert 1885-1900

…E EFTER DE BEVAREDE REGNSKABER OYER ØRESUNDSTOLDEN / RÉDIGÉES D'APRÈS LES COMPTES CONSERVÉS DD PÉAGE DU SUND …lysninger om de Skibe, der har passeret Øresund, om deres Hjemsted, delvis om deres Størrelse, deres Afgangshavn, deres Ladning og dennes Værdi, og der

…dermed fra landsiden ut mot sjøen. På kartet er både bebygde og ubebygde tomter nummerert fra 1 til 265. Grunn nr. 1 er ute på Badskjærholmen (Holmen) …slik at byen ses fra sjøsiden. Bygningene og grunnene på kartet er alle, som på Flinthoughs kart, nummererte. Nummereringen på Krums kart går fra 1 t

…1739, mens Knut Spilling mener det må ha skjedd tidligere. Bygrunnen som kom til å ligge under Nygård, ble uansett senere kalt Nygaards Grund. …te den ut fra landets matrikul. Før 1849 tilhørte den delen av ladestedet som lå under Store Stang Grund Slagen herred.

NSD kommnr: 905 …d (0905), Vestre Moland (0926) og Hævåg (0927) slått sammen til en herredskommune med navnet Lillesand (0926)

…istrative einingane er i hbrgeo byar (kjøpstader og ladestader), stiftet (domkirken) eller amtet (amtmannsgården). For byer er punktet normalt sett ved …eiendom, bosted eller adresse er punktet normalt sett ved taldelen av eiendomsidentifikasjonen eller adressen. Normalt er dette et branntakstnummer, grun

NSD kommnr: 601 NSD : Utskilt som kjøpsted i 1851 fra Nordehov herred (0613). I 1938 ble en del av Norderho

NSD kommnr: 604 Om matrikulert Etter 1910

…også forstaden Sandåsen, samt et område nord for bysentrum, begge områder som fram til da hadde tilhørt Skåtøy herred, overført til Kragerø. …ne mellom dem er tegnet inn. Hva slags distriktsinndeling dette dreier seg om, er imidlertid usikkert. På 1870- og 1880-tallet hadde Kragerø åtte byde

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …og østover i bukta innenfor neset, samt de to holmene Nyholmen og Burøya, som gårdene Hundholmen og nabogården hadde eid i fellesskap.

stamme, saavelsom enhver Green af et Træ bestaaer af Bark, ved og Marv. Barken er den Deel, som beklæder Plan-

av samme navn i Sogn. Vi kjenner den fra 1309 og senere som en dobbeltgård med 4-5 gårdene samlet har en eiendommelig grunnplan med to brede husrekker i fronten og en

NSD kommnr: 1004 NSD : I 1842 ble Flekkefjord (1004) utskilt som kjøpstad fra Hitterøe og Næs (1042). I 1942 ble en del av Nes (1043) lag

NSD kommnr: 1703 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 7/6-1865 fra Sævig (Vemundvik) (1745) I 1921 ble en

NSD kommnr: 901 Om matrikulert Etter 1910

…ht="300">"Reqvirentens hauge". Reqvirenten er personen som sette fram krav om oppmåling. Ved oppmålinga i 1793 var rekvirenten eigaren av handelstue 5 <tr><td valign=bottom height="250">Handelstue 5: </td><td valign=top>Handelsstue 3: Christopher…

…evet i Forordene til de udgivne Bind, og da Arbejdet vakte Interesse viden om, fik Fru Bang pekuniær Støtte dertil fra mange Sider i Ind- og Udland. …lutning inden sin Død. Kun 2 Bind lykkedes det hende at faa udsendt, begge omhandlende Perioden 1497—1660, nemlig et Bind Skibsfartstabeller (1906) og

NSD kommnr: 1702 NSD : Utskilt som ladested ved lov fra 23/1-1858 fra Stod herred (1734) I 1941 og 1948 ble de

NSD kommnr: 902 Om matrikulert 2011?

NSD kommnr: 1503 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 1102 NSD : Utskilt som ladested ved Lov av 14/4-1860 fra Høyland (1123)

NSD kommnr: 203 …Drøbak bykommune (0203) og Frogn herred (0215) slått sammen til en herredskommune med navnet Frogn (0215).

NSD kommnr: 1002 Om matrikulert Før 1865

NSD kommnr: 1101 Om matrikulert 1900-1910

…estad og Hjertnes i vest, og grensen til gården Kamfjord i sørøst. Byen er omgitt av flere åser og rikt jordbruksland. …ed til stranden. Tømmeret solgte bøndene direkte til hollendere som hadde kommet inn fjorden med skutene sine.

…estad og Hjertnes i vest, og grensen til gården Kamfjord i sørøst. Byen er omgitt av flere åser og rikt jordbruksland. …ed til stranden. Tømmeret solgte bøndene direkte til hollendere som hadde kommet inn fjorden med skutene sine.

NSD kommnr: 2001 Om matrikulert

er kjent fra 1303, og blir av Edvardsen omtalt som en dobbeltgård. Arkeologisk kan den gjennom et forholdsvis konservativt tomtemønster føres tilbake til høymiddelalderen. Da

NSD kommnr: 1502 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 802 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 1003 Om matrikulert 1900-1910

Flekkefjord er nevnt som ladested på 1600-tallet, og fikk kjøpstadstatus i 1842. Det var ingen byu Fra 1800-tallet er det bevart et matrikkelkart over byen. Kartet, som er fra 1889, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. Kartet viser havne

NSD kommnr: 502 NSD : Utskilt som kjøpsted ved Lov fra 5/12-1859 fra Vardal herred (0527). I 1921 ble en de

…en dokumenterer også byutvidingar og byutvikling generelt, då kart og eigedomsregister ofte er knytt til slike prosessar. …snivået er annleis sidan det er tale om einskilde eigedomar, ikkje heile byområdet. Gå til startsida for [[KONTOR| Kontora]]: Det Hanseatiske (-1766) o

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= Skien er en middelalderby. Den omtales for første gang som by i 1225 (Helle 2006: 70). Det eldste privilegiebrevet for Skien er fra 13

NSD kommnr: 1106 NSD : Utskilt som ladested ved Lov fra 26/8-1854 fra Torvastad herred (1152). I 1911 ble en…

…ttet utvidelsen et område vest for byen, som til da hadde ligget i Bamble kommune. …eier og gater, hus og havnen. Husene er nummererte, og enkelte bygninger, som tollboden, kirken (nr. 1), bedehuset (nr. 166) og skolen (nr. 67), er også

NSD kommnr: 102 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 904 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 501 Om matrikulert Etter 1910

NSD kommnr: 1001 Om matrikulert 1875-85

NSD kommnr: 402 NSD : Utskilt som kjøpsted ved Lov fra 15/4-1854 fra Vinger herred (0421). I 1876 ble en de

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …Eliassen 1999: 55-56). I 1807 ble bebyggelsene Østre og Vestre Porsgrunn, som lå på hver sin side av Porsgrunnselva, slått sammen til Porsgrunn kjøps

…le uendret fram til byen ble slått sammen med bykommunen Porsgrunn og landkommunen Eidanger i 1964. …tillegg er det en del hus innenfor bygrensene som ikke er nummererte, men som er påtegnet bokstaver fra a og oppover. Beboerne i disse husene er oppfør

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …viktig pilegrimsmål, og etter at byen ble norsk erkebispesete i 1152/53 (Blom 1997; Helle 2006: 50-54).

NSD kommnr: 1804 Om matrikulert 1885-1900

NSD kommnr: 103 Om matrikulert 1900-1910

NSD kommnr: 602 Om matrikulert 1900-1910

NSD kommnr: 2002 Om matrikulert

NSD kommnr: 801 Om matrikulert Etter 1928

hører og kommer i Handelen: i 100 til 120 Aar en høide af 80 til 100 Fod, og et Gjennomsnit

NSD kommnr: 805 Om matrikulert 1933

NSD kommnr: 703 NSD : Utskilt som kjøpsted ved Lov fra 28/9-1957 fra Borre herred (0717). I 1921 ble deler

NSD kommnr: 1601 Om matrikulert Før 1865

NSD kommnr: 706 Om matrikulert 1900-1910

NSD kommnr: 101 Om matrikulert 1982

=Tromsø= 493 Tromso

NSD kommnr: 301 Om matrikulert 1865-75

NSD kommnr: 707 Om matrikulert 1885-1900

NSD kommnr: 705 Om matrikulert Etter 1907

…ang utvidet i 1878. Utvidelsen omfattet 84 hus og 850 mennesker i områder som fram til da hadde tilhørt Fjære herred. Det ble lagd et kart over byen i Det er bevart et matrikkelkart over byen fra 1800-tallet. Kartet, som er fra 1890, ble laget av Den private Opmaalings lith. Anstalt, og tegnet…

NSD kommnr: 401 NSD : Utskilt som kjøpstad ved lov av 26/4-1848 fra Vang herred (0414). I 1878 ble deler av

…t fra Bamble landkommune som egen bykommune. Bygrensene forble uendret mellom 1851 og 1964, da Stathelle ble slått sammen med Bamble og Langesund. …mmenheng med at kartet ble brukt som bilag i et brev fra en grenseoppgangskomité til fylkesmannen i Telemark i 1934.

NSD kommnr: 301 Om matrikulert 1865-75

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …il private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 3

NSD kommnr: 104 Om matrikulert 1875-85

NSD kommnr: 903 Om matrikulert 1964?

NSD kommnr: 903 Om matrikulert 1964?

NSD kommnr: 1301 NSD : 1877 ble Bergen Dom- og Korskirkesogns landdistr. 1281 innl. i Bergen. I 1915 ble Årstad 1280

NSD kommnr: 806 Om matrikulert 1911/1928

=Grunnlag for historisk eiendomsregister= …r navnet Christiansund. Utover på 1700-tallet vokste byen raskt, en vekst som kan knyttes til en stadig økende klippfiskeksport fra byen, samt begynnend

NSD kommnr: 1103 Om matrikulert 1900-1910

…e tilnavnet skeggr, skeggi - «skjeggete». Eller det er tenkelig at gården som merke hadde et skegg i betydningen utbygg øverst i stevnen på et krigsfar [[KilderogLitteratur|Komplett kilde og litteraturliste]]

NSD kommnr: 1103 Om matrikulert 1900-1910

Studie av Bergens mellomaldertopografi går attende til slutten av 1600-talet. Tabellen nedanfor er …i, Ø. Grimnæs, Bernt Lorentzen og Knut Helle. Usemja dreier seg i hovudsak om den innbyrders plasseringa,

…ble først utvidet i 1921. Utvidelsen omfattet området Lund øst for byen, som til da hadde tilhørt Oddernes herred. …el Rosing, som var stiftskonduktør i Kristiansand mellom 1774 og 1800, mellom 1786 og 1796. Serien består av 54 kartblad, et for hvert av byens 54 kvart

…matarium Norvegicum'', nettutgave: [http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html dokpro.no] *Nicolaysen, N (1890): ''Om de norske kjøbstæder i middelalderen : deres oprindelse, indretning og by

…rver og etablering av enkel web-applikasjon basert på data og geodata. Dersom du berre er interessert i å laste ned geodata gå til siste hovedpunkt i d …gier til å opprette databaser. Videre blir alle filer lagret i katalogen /home/[brukernamn]/urbgeo med underkataloger.

Dersom du berre er interessert i å laste ned geodata gå til siste hovedpunkt i d …gier til å opprette databaser. Videre blir alle filer lagret i katalogen /home/[brukernamn]/urbgeo med underkataloger.

…er hentet fra folketellingen 1865 og dokumenterer om-nummereringen av eiendommene.

…folketellingen for Norge. Alle innbyggerne ble registrert med informasjon om bosted, namn, alder, yrke/stand, familiestilling og alder. …ns arbeidsstokk bodde og oppholdt seg helt andre steder enn på bryggen utenom arbeidstid. De var hjemme hos husbonden (kjøpmannen).

NSD kommnr: 1004 NSD : I 1842 ble Flekkefjord (1004) utskilt som [[kjøpstad]] fra Hitterøe og Næs (1042). I 1942 ble en del av Nes (1043)

=Eiendomsregistre ca. 1750-1985= …ter (eiendomsoverdragelser) og panteobligasjoner (lån med pant i fast eiendom).

NSD kommnr: 705 Om matrikulert 1900-1910