KONTOR: Forskjell mellom sideversjoner
Fra hbrgeo
| Linje 23: | Linje 23: | ||
=Kilder og Litteratur= | =Kilder og Litteratur= | ||
* [[ | * [[KONTOR/Bryggen1906| Matrikkel 1906]] | ||
* [[Brukerliste| Eiere og Forvaltere av handelsstuer]] i perioden fra ca. 1740 til ca. 1890. | * [[KONTOR/Brukerliste| Eiere og Forvaltere av handelsstuer]] i perioden fra ca. 1740 til ca. 1890. | ||
* [[KilderogLitteratur|Litteraturliste]] | * [[KONTOR/KilderogLitteratur|Litteraturliste]] | ||
Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 14:14
Overordnede tema
Denne wikipedia-delen er ein avgrensa prototyp for ein det som har blitt implementert som Prosjekt bryggens leksion Bryggenleksikon (Ekstern lenke)
Bryggen i Bergen var tidlegare eit særskild definert rettsleg og administrativt territorium kalla Kontoret. Kontoret var ein samanslutning av først hanseatiske kjøpmenn, det hanseatiske kontor eller tyske kontor, først nemnd på 1400-talet og så formelt oppløyst i 1766 ved at rettane (privilegiene) ikkje blei fornya ved kongeskiftet. Det norske kontor blei oppretta i 1754, var ein samanslutning av kjøpmenn med borgarskap i Bergen.
Gårdene på Bryggen etter 1702
- Nåværende gårder med egne omtaler: Holmedalen Holmedahlen etter 1702 Bellgard Bellgaarden etter 1702 Jacobsfjorden etter 1702 Aafjorden
- Til 1898: Dramshuusen Bratten Bugard Leppegaarden Revelsgaarden Solegaarden Kiøbmandsstuen Finnegården
- Til 1955: Engelgaarden Søstergaarden Guldschoen
Tematiske sider
- Panteregistre Panteregistrene er en sentral kilde til eiendom- og bygningshistorie for Bryggen etter 1702
- Et kjøpmannshushold En nordlandshandler på Bryggen og hans hushold i folketellingen 1801
Kart og figurer
Kilder og Litteratur
- Matrikkel 1906
- Eiere og Forvaltere av handelsstuer i perioden fra ca. 1740 til ca. 1890.
- Litteraturliste