Personlig verne- og sikkerhetstiltak
Personlig verneutstyr (PVU) er alt utstyr som blir brukt av arbeidstaker, under arbeid, for å beskytte mot risiko og farer relatert til helse eller sikkerhet til den ansatte.
Eksempler på PVU som benyttes på laboratoriet er hansker, øynevern/ansiktvern, åndedrettsvern, hørselsvern, frakk og fottøy.
Bruk av personlig verneutstyr
Bruk av PVU skal bygge på en risikovurdering. Ved planlegging av prosjekter og forsøk skal HMS-hensyn og deriblant nødvendig bruk av personlig verneutstyr inngå som en naturlig del. PVU skal brukes når arbeidstakers sikkerhet og helse ikke blir tilstrekkelig ivaretatt ved bruk av tekniske installasjoner på arbeidsplassen, som for eksempel avtrekksskap eller sikkerhetsbenker (se Ventilasjon. PVU skal også vurderes ved endring av arbeidsmetode og/eller prosesser.
Det er forskningsgruppene sitt ansvar å påse at personlig verneutstyr er tilgjengelig og at nødvendig opplæring blir gitt. Arbeidstaker har på den andre siden plikt til å bruke verneutstyr i de arbeidsprosedyrer som fører til økt risiko for skade.
Vernehansker
Vernehansker finnes i mange ulike varianter, det er store forskjeller i materiale, konstruksjon, komfort og bruksområde. De ulike materialene har varierende evne til å motstå forskjellige stoffer. Det finnes ingen hansker som gir optimal vern for alle typer arbeidsoppgaver. Det er derfor veldig viktig å velge rett hanske for å oppnå optimal beskyttelse. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kombinere flere ulike hansketyper for å få optimal beskyttelse.
Hvilken type hansker som skal benyttes velges ut fra:
- Hvilken type eksponering man er utsatt for
- Hvilket arbeid som skal gjøres
- Hva hansken skal beskytte mot
- Hvor lenge hansken skal brukes
- Hvilket funksjonsnivå man må ha for å utføre arbeidet
For å gjøre valg av vernehansker lettere er det utarbeidet en hanskeguide (kun engelsk) som viser gjennombruddtiden for diverse kjemikalier. Informasjon om de ulike hansketypene Barrier, Sol-Vex, Neotop og PVA kan man finne her.
Ved UiB skal man prøve å unngå å bruke hansker av naturgummi (lateks), pga at man kan utvikle lateksallergi. Man skal heller ikke bruke vinyl hansker fordi de inneholder ftalater som kan være skadelig for reproduksjonen og i tillegg frigjør klor ved forbrenning. Til vanlig laboratoriearbeid anbefales nitril-hansker (ref. hanskeguiden).
Øynevern
Vernebriller skal benyttes dersom ditt arbeid, eller noen som arbeider i umiddelbar nærhet benytter større mengde væske og det er fare for søl.
Dersom det arbeides med cytostatica væske utenfor avtrekksskap bør også vernebriller benyttes.
Åndedrettsvern
Det finnes mange ulike varianter av åndedrettsvern avhengig av hva de beskytter mot.
Åndedrettsvern gir beskyttelse mot for eksempel:
- Støv og røyk
- Gasser og avdamper
- Aerosoler
- Biologiske faktorer
Hvilken type åndedrettsvern et stoff krever skal være oppgitt i stoffets sikkerhetsdatablad.
Munnbind er ikke åndedrettsvern, men beskytter mot dråpesmitte og i mindre grad mot sprut, partikler og gasser.
Det finnes to hovedtyper åndedrettsvern; filtrende og luftforsynt.
- Filtrerende åndedrettsvern
- Brukes hvis det finnes egnet filter og hvis konsentrasjonen av forurensningen ikke er for stor. Det finnes både halvmasker/partikkelmasker, som er den vanligste varianter ved UiB, helmasker og visir med eller uten hette. Partikkelmaske deles inn i tre grupper P1, P2 og P3, hvor P3 gir høyest beskyttelse. Type P2 brukes ved arbeid med forsøksdyr. Det finnes også filtrerende åndedrettsvern med gassfiltre, ulike filtre beskytter mot ulike typer gass.
- Luftforsynt åndedrettsvern
- Sjelden i bruk ved UiB. Denne typen åndedrettsvern består enten av en motor som skaper undertrykk, slik at luften suges gjennom filteret, eller en trykkluftstank som tilfører friskluft.
Tilleggs informasjon fra Arbeidstilsynet
Hørselsvern
Støy er lyder som vi oppfatter som spesielt ubehagelige eller plagsomme. Støy kan skade hørselen, men i tillegg føre til økt stress, ubehag, smerter og til og med økt risiko for hjerte– og karsykdommer.
Laboratoriefrakk
I laboratoriet skal det brukes laboratoriefrakk for å beskytte klær og hud. Frakken bør tas av når du forlater laboratoriet for å hindre kontaminering. Bruk frakker i bomull, da syntetiske frakker lett gir statisk elektrisitet og kan føre til alvorlige brannskader hvis uhellet skulle inntreffe.
Beskyttelsesventilasjon
Med beskyttelsesventilasjon menes spesielle avtrekksinstallasjoner som primært skal gi personbeskyttelse ved arbeidsoperasjoner hvor det avgis skadelige stoffer (luftbårne).
Det finnes flere ulike typer avtrekkinstallasjoner, de vanligste er:
- Punktavtrekk
- Avtrekkshetter
- Ventilerte skap
- Avtrekkskap
- Avtrekksbenker
- Sikkerhetsbenker (klasse I, -II og -III)
Beskrivelse av de mest benyttede/aktuelle avtrekksinstallasjonene (link til pdf-fil, kun engelsk)
Faktorer som påvirker avtrekksinstallasjonenes effektivitet
I tillegg til avtrekksinstallasjonenes konstruksjon og geometri, er det en rekke tilleggsfaktorer som har vesentlig betydning for effektiviteten av et avtrekk:
- Plassering i rommet
- Avtrekkskapasitet (luftmengde)
- Tillufts arrangement
- Automatikk
- Utbalansering
- Brukerfunksjon