Graviditet/fertilitet og arbeidsmiljø
Arbeidsgiver har ansvar for at gravide arbeidstakere beskyttes mot ubehag og skade som følge av arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet skal ikke representere noen tilleggsrisiko til den generelle miljøforurensning de fleste av oss er utsatt for, verken i forhold til graviditet eller fertilitet (fruktbarhet).
Dette berører derfor både menn og kvinner.
Risikofaktorer
Faktorer i arbeidsmiljøet kan svekke kvinner og menns fertilitet eller påvirke fosteret gjennom skader på egg- og sædceller og etter befruktning. Dette innebærer at det i utgangspunktet er for sent å gjøre tiltak i arbeidsmiljøet når et svangerskap blir påvist. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må altså ta høyde for at man har kvinnelige og mannlige medarbeidere som kan få barn, og arbeidsmiljøet bør ikke representere noen tilleggsrisiko utover den generelle miljøforurensningen som de fleste av oss er utsatt for.
En lang rekke påvirkninger er aktuelle:
| kjemiske stoffer | kreftfremkallende stoffer, medikamenter som narkosemidler og cytostatika, organiske løsemidler, metaller, giftige gasser, oksygenmangel, plantevern-/ insektmidler, gummi- og plastråstoffer … |
| fysiske påvirkninger | ioniserende stråling, tunge løft, stående arbeid, høye temperaturer, vibrasjon/risting, … |
| infeksjoner | røde hunder, toksoplasmose, hepatitt, HIV … |
| andre faktorer | lite hvile, ubekvem arbeidstid, skiftarbeid … |
Statens arbeidsmiljøinstitutt anbefaler at løsemiddeleksponeringen for gravide holdes under 1/10 av administrativ norm.
Gravide skal ikke håndtere såkalte KMR-stoff (kreft, mutagen, reproduksjonsskadelig) uten at det er gjort en risikovurdering.
Risikovurdering
Ved eksponering for aktuelle arbeidsmiljøfaktorer er det nødvendig og lovpålagt å gjennomføre en risikovurdering, og basert på denne iverksette nødvendige tiltak. Hjelp til en slik risikovurdering kan man innhente gjennom UiBs bedriftshelsetjeneste.
- Forskrifter med bestemmelser om omplassering av gravide og ammende arbeidstakere
- Forskrift om ioniserende stråling
- Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø
- Forskrift om arbeid med narkosegasser
- Forskrift vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften)
- Avdelingens eget stoffkartotek eller UiBs sentrale Kjemikalieregister med datablad for kjemikalier, via HMS-portalen
- Fagkompetanse ved egen avdeling eller ved Bedriftshelsetjenesten ved UiB.
Hvem gjør hva?
- Arbeidsgiver har ansvar for å sikre egne arbeidstakere mot skader forårsaket av arbeidsmiljøet, inkl. iverksette risikovurdering og tiltak.
- Arbeidstaker har best kunnskap om eget arbeidsmiljø, og skal bidra til avklaring. Arbeidstaker har også plikt til å ta annet, mer egnet arbeid dersom arbeidsgiver mener at det foreligger risiko for skade ved graviditet.
- Bedriftshelsetjenesten kan bistå som faglige rådgivere.
- Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg har som oppgave å påse at risikovurdering og tiltak blir iverksatt i samsvar med regelverket.
Hvilke tiltak er aktuelle?
- Tilrettelegging slik at arbeidet for fertile kvinner og menn ikke innebærer noen tilleggsrisiko utover generell miljøpåvirkning.
- Tilrettelegging slik at gravide kvinner kan utføre sitt arbeid etter mindre justeringer (f.eks. mindre omfang av stående arbeid eller løfting).
- Tilbud om annet, egnet arbeid dersom den gravide midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid.
- Tilbud om svangerskapspenger etter Folketrygdloven dersom den gravide ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og når tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.
Det kan også være aktuelt å iverksette tilsvarende tiltak ved medisinsk behandling av barnløshet eller ved planlagt graviditet etter tidligere aborter eller medfødte misdannelser hos tidligere fødte. Slike tiltak vil gjelde både kvinnelige og mannlige arbeidstakere, og krever legeattest.
Hvordan innretter du deg jobbmessig i forhold til graviditet?
Instituttets ledelse er opptatt av at alle skal føle seg trygge i sitt arbeid.
Dersom du planlegger et svangerskap, eller er gravid, vurder da arbeidet ditt/forsøkene dine. Ta det opp med din leder så raskt som mulig.
Vurder, sammen med din leder, om du for en periode bør endre på arbeid med eventuelt isotoper, cytostatika eller andre kjemikalier som kan være skadelige for fosteret og som en kan føle det utrygt å jobbe med. Muligens kan andre medarbeidere utføre mer risikofylte oppgaver for deg i en periode.
Dersom det er mulig, er det viktig at en går gjennom oppgavene/forsøkene med sine overordnete ca. 3 mnd. før en graviditet. (Sædcellene utvikler seg i en periode på 2-3 mnd. Eggcellene gjennomgår en modningfase de siste ukene før eggløsning og i forbindelse med eggløsning.)
Det er viktig å ta for seg Databladene på de kjemikaliene du er usikker på. Mer info om ”Fertilitet og graviditet”.
Referanser
Arbeidstilsynets faktaside om ”Arbeidsmiljø og graviditet”. Den gir god og oversiktlig informasjon om ansvar, risiko, vurdering av eksponering og rettigheter i forhold til arbeidsgiver og trygdeetaten.