Bruk av radioaktive isotoper ved IBM

From Biomedhms
Click here for English


Strålevern ved IBM og definisjoner

Formålet med reglene er å tilrettelegge trygge arbeidsplasser og forebygge skader forårsaket av radioaktiv stråling. Reglene gjelder for alle tilsatte, stipendiater, gjesteforskere og studenter. Instituttleder har hovedansvar for strålevernet på instituttet. Ledelsen utnevner lokale strålevernkoordinatorer, en eller flere avhengig av behov. Disse skal ha god kjennskap til strålevern og påse at benyttede prosedyrer oppfyller pålagte krav.

Gruppeledere fungerer som tilsynhavende for det radioaktive arbeidet i egnet laboratorium og for arbeid utført av deres teknikere, stipendiater studenter og andre som arbeider i gruppen.

Brukeren er selv ansvarlig for å følge retningslinjene og å bruke verneutstyr.

Strålevernkoordinatorer ved IBM:

5. etg.: Endre Stigen
6. etg.: Kirsten Marie Brønstad
7. etg.: Tine Veronica Karlsen

Autoriserte brukere

En liste over autoriserte brukere skal stå som oppslag i isotoprommene og i «Håndboken for arbeid med radioaktive nuklider», som skal være tilgjengelig i hvert isotoprom.

Alle som bruker radioaktive isotoper skal ha gjennomført kurs i ”Strålevern - ioniserende stråling” arrangert av UiB, eller kunne dokumentere tilsvarende opplæring. De som av en eller annen grunn ikke har hatt mulighet til å ta dette kurset må arbeide under veiledning av en autorisert person som da er ansvarlig for at arbeid og avfallshåndtering blir utført forskriftsmessig.

Kun godkjente brukere skal ha nøkkel til isotoprommene, denne bestilles av den lokale strålevernkoordinatoren for hver etasje. All stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig, og ikke overskride 20 mSv per kalenderår for yrkeseksponerte arbeidstakere.

For gravide skal dosen til fosteret ikke overstige 1 mSv, det vil i praksis si at gravide ikke skal utføre arbeid med radioaktive isotoper.

Definisjoner

Isotoper Atomer av samme grunnstoff kan ha forskjellig antall nøytroner i kjernen. Disse variantene kalles isotoper. Og ustabile isotoper kalles radioaktive isotoper.
Ioniserende stråling Stråling som har tilstrekkelig energi, i form av partikler eller elektromagnetisk stråling, til å slå bort elektron fra atom og/eller molekyler som blir truffet, slik at det dannes ioner i biologisk materiale. Gir høy nok energi til å bryte de kjemiske bindingene i arvestoffet i cellene.
Partikkelstråling α-, β-, nøytron- og proton-stråling.
Elektromagnetisk stråling (fotonstråling) røntgen- og γ-stråling.
Radioaktivitet angir antall desintegrasjoner (decay) per tidsenhet. Enhet for radioaktivitet er becquerel (Bq). 1 Bq = 1 desintegrasjon (radioaktiv nedbrytning, decay) per sekund.
Curie (Ci) Ble tidligere brukt for enhet for radioaktivitet. (1 Ci = 37 GBq (37 000 000 000 Bq = 3,7 x 1010 Bq) 1 GBq = 27 mCi).
Ekvivalentdose Angir den biologiske virkningen av ioniserende stråling. Ulik ioniserende stråling kan gi forskjellige biologiske virkninger med samme absorbert dose. Enheten Sievert (Sv) er et grovt mål på hvor mye ioniserende stråling vil skade en levende organisme og stråledoser (den absorberende dosen) måles i Gray (Gy). (1 Gy = 1 joule absorbert energi per kg).
Unntakgrensen Grense uttrykt i aktivitets mengde (Bq) og/eller spesifikk aktivitet, for når en radioaktiv isotop kan unntas fra hele eller deler av strålevernforskriften.
Halveringstid Halveringstiden er den tiden det tar for at halvparten av stoffet skal gå over til nedbryting produktet.
Kort halveringstid Kortere halveringstid enn 90 dager.
Lang halveringstid Lengre halveringstid enn 90 dager.
Isotop død man sier isotoper "dør" etter 10x halveringstider.
Geigerteller Måler aktiviteten til et radioaktivt stoff.
Dosimeter Dosimeter måler stråledoser mottatt over tid (verdien må noteres).
Plexiglass Plastskjerm for skjerming av β-emittere.
Perspex Plastskjerm (gule) med bly for skjerming av γ-emittere.

Sterke/Svake emittere:

α- emittere Stråling som stoppes av papir/hud.
Svake β-emittere Svak stråling som kan stoppes av klær og gummihansker, men direkte eksponering til større mengder bør skjermes med vann, glass eller plastikk (perplex/plexiglass).
Sterk β-emitter Sterk stråling som kan stoppes av materiale med vann, glass eller plastikk (perplex/plexiglass).
Svak γ-emitter Svak stråling som stoppes av bly.
Sterk γ-emitter Sterk stråling som kan reduseres/stoppes av bly.

Isotopene i bruk på IBM

Isotop Stråling Halveringstid Decay
3H (Tritium) β-emitter (svak) 12.3 år (lang) Alene (med 14C)
14C (Karbon) β-emitter (svak) 5730 år (lang) Alene (med 3H)
35S (Svovel) β-emitter (svak) 87.3 dager (kort) Alene
32P (Fosfat) β-emitter (sterk) 14.3 dager (kort) Med 33P
33P (Fosfat) β-emitter (sterk) 25.4 dager (kort) Med 32P
125I (Iod) γ-emitter (svak) 60.1 dager (kort) Med 133I
131I (Iod) γ-emitter (svak) 8 dager (kort) Med 125I
51Cr (Krom) γ-emitter (sterk) 27.7 dager (kort) Med 125I og 133I
238U (Uran) α-emitter 4,468 milliarder år Alene

Bestilling, registrering og lagring

Bestilling av radioaktive isotoper kan kun gjøres av godkjent bruker og skal gå gjennom instituttets rekvirenter. Kopi av bestilling og pakkseddel til nyanskaffet isotop (svake og sterke ß-emittere) skal settes inn i permen på isotoprommet.

Ingen γ-emittere kan bestilles eller brukes før den lokale isotopkoordinatoren har godkjent bruksområde og planer for avfallshåndtering. Hyppigheten av bruk av γ-emittere avgjør hvilket sikkerhetsnivå isotoprommet må ha, se seksjon angående disponering av isotoprom.

Statens strålevern krever at man har løpende oversikt over hver enkelt isotop. Når man mottar en ny isotop må den registreres på et eget skjema (se vedlegg) som finnes i håndboken. Alle uttak fra Stock-løsningen må kvitteres ut på skjemaet og rest-mengden noteres. Det lages nytt skjema for hver isotop som mottas. Disse skjemaene danner grunnlag for årlig, pliktig rapportering til HMS-avdeling og videre til Statens strålevern.

Alle isotoper må lagres i blyskap, kjøleskap eller frys på isotoprommene.

Disponering av isotoprom

Isotoprom klassifiseres ut fra visse kriterier og krav, i type A, B og C avhenger av aktivitetsgrensen.

Laboratorietype Total aktivitet som kan brukes per gang i laboratoriet
Type C Inntill 10 ganger unntaksgrensen for aktivitet
Type B Inntil 104 ganger unntaksgrensen for aktivitet
Type A Over 104 ganger unntaksgrensen for aktivitet

Vi har ingen type A rom, og kun to type B isotoprom (Se under), hvor vi tar ut stokkløsninger og arbeider med høye doser isotop.

Alle forsøk med mer enn 50 MBq (1.35 mCi) av 3H, 14C og 35S eller 5 MBq (135 μCi) av 32P må foregå i type B isotoprom.

De resterende isotopromene er Type C, fullstendig liste under.


Isotoprom Type B:

Rom nr Beskrivelse (info)
5C126B Når det arbeides med 32P skal man henge et oppslag på døren slik at andre vet at det pågår slikt arbeid. Her finnes en celleinkubator som kan brukes for merking av celler med både svake og sterke β-emittere. Brukere bør reservere inkubatoren på forhånd.

Isotoprom Type C:

Rom nr Beskrivelse (info)
5C123aB Tellerom.
6B141bA Sluse for tellerommet og isotoprommet.
6B143bA Dette rommet skal brukes for alt arbeid med svake β-emittere (3H, 14C og 35S) og 32P under 5 MBq eller 135 μCi. Generelt er hybridiserings- og fosforyleringsforsøk utført med lave mengder av 32P-merket nukleotider.
6B141aA Dette er et tellerom, og det skal ikke jobbes med radioaktivitet her pga kontaminasjonsfaren til scintillasjonstellerne. Kun tilsetting av tellevæske til prøvene er tillatt.
7B125cY Tellerom betateller.
7C135eY Det finnes to skjermede avtrekkskap med blyskjermer i rommet. All radioaktiv merking må foregå her. Rommet er utrustet som type B isotoprom, men det bør benyttes som C isotoprom. Arbeidsplassen må etter bruk nøye rengjøres og kontrolleres.
7C135dY Sluse for isotoprom 7C135eY
7C137dY Isotoplager med et blyskap
7B131aY Tellerom, med gammatellere. Ved behov for korttids mellomlagring av telleprøver oppbevares disse på labbene.
7C137cY Kjølt avfallsrom. Mellomlager for alt radioaktivt biologisk avfall fra grå sone.

Dersom det utføres arbeid med små radioaktive doser på de vanlige laboratoriene skal området merkes med gul tape med symbol for radioaktivitet. Rommene som brukes til daglig samling av radioaktivt avfall, samt alle isotoprom skal alltid være låst når de forlates.

Forsøksrommene i grå sone:

Rom nr Beskrivelse (info)
7B128Y Forsøksrom. Daglager i fryseboks.
7B134Y Forsøksrom.
7B140Y Forsøksrom.
7B146Y Forsøksrom.

Verneutstyr

Perspex-/plexiglass- skjermer, monitorer (Geiger-Müller tellere), briller, hansker, munnbind, blyklosser og blyfrakker er tilgjengelige i isotoprommene.

Alt gjenbrukbart verneutstyr skal returneres til sine opprinnelige plasser etter bruk.

NB! Avtrekkskapene inneholder bare bly (2 og 10 mm) i vegger og skjerm foran. Det må derfor brukes pleksiglass-skjerming i tillegg mellom kilden og blyskjermingen ved arbeid med 32P for å unngå sekundærstråling.

For generell info om verneutstyr refereres det til kapittel om Personlig verne- og sikkerhetstiltak.

Loggbøker

Det skal foreligge loggbøker i alle isotoprom.

Enhver bruk (åpning) av en radioaktiv kilde skal arkiveres (se registreringsskjema, avsnitt 3 og vedlegg II).

I loggboken skal det også noteres mengde isotop brukt, flytende avfall, fast avfall lagt i avfallsbeholderen (Bq), dato for forsøket, fullt navn på bruker og at området er kontrollert både før og etter arbeid.

Kontaminasjonskontroll

Alle laboratorier skal kontrolleres for radioaktiv kontaminering hver måned eller oftere om nødvendig (wipetest). Dette går på omgang mellom brukerne og kontrollskjema føres (Se vedlegg). I perioder med få brukere skal rommet kontrolleres og avfall fjernes etter endt forsøk.

Wipetest: Stryk over området med 3x1 cm stykker filterpapir fuktet med Deconex (eller andre godkjente detergenter) eller bruk Q-tips og nummerer etter området som skal sjekkes. La papirstykkene tørke og plasser dem i tellerør med tellevæske. Sett prøvene i teller og gjenta stryktesten til kontamineringen er borte.

Kontrollskjemaene skal arkiveres i egen loggbok på isotoprommet (se vedlegg).

Generelle sikkerhetsprosedyrer

Felles rutiner:

  1. Arbeidet skal planlegges grundig
  2. Bruk alltid hansker og frakk
  3. Arbeidsplassen skal merkes med gul tape eller skilt. Dekk arbeidsbenken med plastbelagt underlagspapir eller brikke. Hvis det forekommer damper, avgass eller støv, skal arbeidet foregå i avtrekkskap
  4. Alle prøver/glass må merkes skikkelig
  5. Begrens området der det arbeides med radioaktive stoffer, bruk lave aktivitetsmengder
  6. Hold god avstand til kilden og arbeid kun kort tid med strålekilder
  7. Skjerm kilden og bruk personlig verneutstyr. Husk at for tynn skjerm kan gi uønsket sekundærstråling
  8. Unngå søl av radioaktivt materiale, rydd og rengjør arbeidsplassen etter deg
  9. Radioaktivt avfall skal fjernes på foreskrevet måte
  10. Kontroller det avsatte området og klær med en Geiger-Müller teller
  11. Bruk dosimeter/fingerdosimeter for å måle den samlede stråling du har vært utsatt for under arbeid med radioaktiv stråling (gjelder kun ved bruk av sterk β-emitter eller γ-emittere)


NB! Ved uhell eller alvorlig spill skal ansvarshavende varsles omgående





Rutiner spesielt ved arbeid med β-stråler

3H og 14C er nukleider med relativt lav energi. De stråler lite, men ellers bør de behandles som giftige kjemikalier. Den største faren er innføring i kroppen.

Husk:

32P + bly skal ikke brukes sammen - 32P + Perspex er passende

32P + Perspex + bly er passende, men bly er vanligvis ikke nødvendig.







Rutiner spesielt ved arbeid med γ-stråler

Gammastråler har lang rekkevidde. Intensiteten avtar proporsjonalt med kvadratet av avstanden. Man må sørge for å følge angitte verneregler; bly, blyfrakk og avstand, for å beskytte seg selv og andre.

Avfallshåndtering

Håndtering av radioaktivt avfall står beskrevet i kapittelet om avfallshåndtering.

Men husk på at:

  • UiB har nulltoleranse for utslipp av alle typer kjemikalier til avløpsnettet.
  • De ulike nuklidene må så langt mulig samles og pakkes hver for seg.
  • I tillegg til type isotop/-er, aktivitetsmengde (Bq), navn og dato. For hver kasse/kartong må også vekt skrives på.
  • Fyll ut skjema for farlig avfall for radioaktivt avfall, da får avfalls-koordinatoren ved IBM automatisk beskjed.


Håndtering av Uranylacetat ved EM-lab

Uranylacetat er en α-emitter. Strålingen stanses av noen cm luft, men forbindelsen er meget skadelig direkte på kropp (hendene), eller hvis den blir tatt opp gjennom lunger eller fordøyelsessystem. Bruk alltid egnede hansker ved berøring av uranylacetat.

All uranylacetat skal oppbevares innelåst i ventilert metall-kjemikalieskap. Ved oppveiing skal det brukes vekt med avtrekk, munnbind av type P3 (Leverandør; Victoria) og egnede hansker. Brukerløsningen er; 1-2 % vandig løsning.

Avfall går til samleflaske som oppbevares i låst metallskap. Når flasken er full, (500ml), behandles den som radioaktivt avfall med lang halveringstid (se avsnitt 7.2). Filtre, hansker, tørkepapir og parafilm (tørt avfall) kastes i avfallsbeholder i isotoprom.

Tilleggsinformasjon

For mer informasjon se:


Vedlegg

Vedlegg finnes i denne pdf-filen

Vedlegg inneholder:

I Egenerklæring, beskrivelse av prosjekt (norsk og engelsk)
II Bestillingsskjema/Skjema for registrering og lagring av radioaktive isotoper
III Skjema for registrering av avfall
IV Wipe-test kontrollskjema, kart over isotoprom i 5, 6 og 7 etg.
V Kart over avfallsrom i 1. etg.