Arbeid med gass

Click here for English

All transport av gassflasker og transportbeholdere for nitrogen mellom gasslager og laboratoriene ved IBM skal utføres av Teknisk fellesavdelingen.

Vi vil minne om at alle ulykker og nestenulykker skal meldes til Helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen. Skjema finner du i HMS-håndboken eller ved å ta kontakt med din nærmeste leder, verneombud eller HMS-avdelingen.

Generelle regler

Gassflasker og gasstanker med flytende nitrogen skal bare håndteres og brukes av kyndig personale etter nødvendig opplæring ved IBM.

Ikke ta i bruk gassflasker før du er helt sikker på hva innholdet er og du har gjort deg kjent med egen-skapene og faremomentene til vedkommende gass. Viktig sikkerhetsmessig informasjon gis på eventuell merkeetikett og i produktdatabladet som skal være tilgjengelig for brukeren. Flasker eller flaskebatterier som har lekkasje, eller som har tegn på mekanisk skade eller brannskade, skal ikke brukes.

Alle ulykker og nesten ulykker skal meldes til Instituttets ledelse og verneleder. Bruk skjemaet som står i HMS-håndboken. Verneombudene kan også være behjelpelig.

Sikring og sikkerhet

Gassflasker skal stå fastspent iht. gjeldende regler; veggmontert brakett med reim eller kjetting for feste av gassflaske skal brukes, slik at de ikke kan velte. Beskyttelseshetten skal ikke fjernes før flasken er plassert på brukerstedet og sikret mot fall.

Døren inn til rommet skal ha varselskilt og oppslag med informasjon om:

Type gass som anvendes
Antall flasker
Kontaktperson

Fjernes gassflaskene, skal varselskiltet også fjernes/ tildekkes. Sikkerhetsdatablad for gjeldende gass skal være tilgjengelig, se kjemikalieregisteret EcoOnline.

For din egen sikkerhet, bruk egnet verneutstyr ved all transport og bruk av gass (særlig viktig for bruk av nitrogen). Er uhellet ute og en får flytende nitrogen på bar hud, skal en ikke gni på sårstedet, men bruke lunket vann. Oppsøk alltid lege/legevakt ved dypere frost- eller vevskader.

Ved brann, påse at kraner på gassflasker, gasstanker for nitrogen og sentralgass er stengt før evakuering.

Transport og håndtering

All transport av gassflasker og transportbeholdere for nitrogen mellom gasslager og laboratoriene ved IBM skal utføres av Teknisk fellesavdelingen. Under transport skal enheten med reduksjonsventil og manometre fjernes. Beskyttelseshette og eventuell blindmutter skal være påsatt.

Transport skal skje med spesialtralle med festekjetting. Bare vareheisen øst i BB-bygget skal brukes. Pga kvelningsfare ved uhell, MÅ gassflaskene og transport-beholdere for nitrogen reise alene i heisen. Derfor skal det alltid være en person som sender heisen opp eller ned og en annen person som henter gasstrallen / transport-beholderen ut i riktig etasje.

Ved transport av flytende nitrogen skal kun transporttanker på egen tralle benyttes gassflasker som ikke er i bruk eller skal brukes på 14 dager, skal oppbevares i særskilte rom som er eksplosjonssikret. De skal transporteres til hovedlageret i 1. etg.eller til lagerrom for gassflasker i 7. et., grå sone. Gassflasker må ikke hensettes i trapper og korridorer. Tomme gassflasker (min. resttrykk 1,5-2 bar) returneres til hovedlager i 1 et. for retur etter gjeldende avtale.

Transport av og arbeid med flytende nitrogen

Flytende nitrogen ( - 196 °C) kan forårsake alvorlige skader
- Ved tining av frosne rør kan disse eksplodere og skade blant annet øyne med blindhet som resultat.
- Ved hudkontakt med flytende nitrogen kan det oppstå frostskade som kan arte seg som 2. og 3. grads forbrenning
- Når nitrogen fordamper i trange/tette rom (heis, lukket bil) kan det oppstå oksygenmangel. Husk at 1 liter flytende N₂ ekspanderer til 700 liter N₂ gass. Nitrogen er tyngre enn luft, så det er ekstra farlig dersom en skulle besvime og falle ned på gulvet. Det er derfor nødvendig å ta en del forhåndsregler ved arbeid med og transport av nitrogen.
Forhåndsregler/ Instruks
- Hent aldri flytende nitrogen alene. Benytt verneutstyr som ansiktsskjerm, spesial hansker, tildekket kropp og egnede sko. Den som fyller nitrogen må følge instruksen på det stedet en tapper.
- Dersom en benytter større beholdere må disse ha låsbare hjul, og beholderne må sikres med stropper under lasting og transport. Dersom en benytter heis skal denne være ubetjent (beholderen må da ha en advarsel slik at ikke andre gå inn i heisen).
- Skal en transportere mindre mengder flytende nitrogen fra en lab til en annen, må en passe på at en har en egnet beholder, gjerne med hank. Ikke bær en isoporboks halvfull med nitrogen inntil kroppen, bruk trillebord.
- Skal transport skje med bil må en kjøre med åpent vindu.
- Når en skal fryse materiale på flytende nitrogen må en alltid bruke rør som er beregnet til dette. Bruk hansker beregnet for nitrogen og ansiktsskjerm!
- Er uhellet ute og en får flytende nitrogen på bar hud skal en IKKE GNI sårstedet, men bruke LUNKENT vann.
- Oppsøk alltid legevakt ved dypere frost- eller vevskader.

Håndtering av gass

Varsomhet og respekt er viktige stikkord ved håndtering av gassflasker.

Gassflaskene skal ikke kastes, veltes eller utsettes for slag eller støt.
Gassflaskene skal heller ikke løftes eller slepes etter ventilhetten.
Bruk aldri fett, olje eller lignende på oksygenutstyr.
Og ikke minst; røyking og bruk av åpen ild er forbudt når man håndterer gassflasker.

Bruk av komprimert gass

Bruk av komprimert gass innebærer at gassen i ønsket mengde overføres fra et høyt trykk på enkeltflasker ellerflaskebatterier til et mer eller mindre konstant lavere bruks-trykk i et eller annet fordelingssystem. All bruk av gass foregår ved trykk som er langt lavere enn trykket på en fylt gassflaske. For å ha kontroll er en viktig komponent i et slikt system en trykkregulator (reduksjons-ventil) for tilkobling direkte på flaskeventilen eller som del av et manifoldopplegg. Denne viser både flasketrykket og arbeidstrykket ut fra regulatoren.

Det skal kun benyttes godkjent trykkregulator beregnet for den aktuelle gassen. For visse formål kan det være tilstrekkelig med en enkelt nåleventil for manuell regulering av uttaksmengden, men uten trykkreguleringsfunksjon. I alle tilfelle bør det brukes ventilersom er direkte tilpasset uten bruk av adapter eller «overgang».

Alt etter bruksområde kan en eller flere av følgende komponenter inngå i fordelingssystemet:

Flammesperre	for å hindre tilbakeslag av brennende gass
Manometer	for kontroll av trykk i systemet
Filter	for å hindre fremmedpartikler i å forurense ømfintlig apparatur
Mengdemåler	for måling av gassmengden
Tilbakeslagsventil	for å hindre gass i å slå tilbake i motsatt retning
Trykkavlastning	til friluft eller sikkert sted

Før et fordelingssystem tas i bruk for første gang eller etter revisjoner eller utskiftingen, skal det trykk- og tetthetsprøves. Dette skjer ved hydraulisk eller pneumatisk trykkprøving som angitt i pkt. 13 TBK 5 «Generelle Regler For Rørsystemer». Pneumatisk trykkprøving kan utføres med den aktuelle gassen så fremt denne ikke er giftig eller brannfarlig. I så fall må en inert gass benyttes. I et fordelingssystem for acetylen skal brukstrykket være høyst 1 bar. Forutsatt en ledningsdiameter på høyst 25 mm skal prøvetrykket være 1,5 ganger brukstrykket. Sikker bruk av gass forutsetter at det bare brukes utstyr i full stand og beregnet for angjeldende gass og bruks område.

Trykkregulator

Åpne for gass

Kontroller at trykkregulatoren er stengt ved å vri reguleringsskruen (2) mot urviseren til den løper fritt.

Flaskeventilen (1) kan nå åpnes langsomt og forsiktig. Bruk aldri hammer, rørtang, ventilklo eller nøkkelforlenger.

Stå aldri rett foran manometrene på trykkregulatoren når flaskeventilen åpnes.

Når denne er fullt åpnet, sjekk om tilkoblingen er tett. Deretter åpnes det for trykk til regulatoren ved å vri reguleringsskruen (2) med klokken og stille inn på ønsket trykk ut fra regulatoren.

Til slutt åpnes utløpsventilen (3).

Stenge av gass

Når anlegget skal være ute av drift skal en sørge for at trykket blåses ut av reguleringssystemet (trykkregulatoren).

Først stenges flaskeventilen (1), når trykket er blåst ut av reguleringssystemet (manometrene viser 0), vris reguleringsskruen (2) mot urviseren til den løper fritt og til slutt stenges utløpsventilen (3).

Noen flere detaljer om gassikkerhet

Faremomenter

Brannfarlige gasser

En rekke vanlige gasser antennes lett, og brenner med en meget sterk varmeutvikling. Generelt skal man følge instruksene nøye, men vi nevner spesielt acetylen, MAPP, propan og hydrogen (H2) som ekstremt brannfarlige gasser.

Kvelningsfare

Det er viktig å vite at dersom oksygeninnholdet i luften vi puster inn reduseres til halvparten, vil vi besvime etter kort tid og kveles. En rekke dødsulykker har inntruffet ved opphold i tanker, rør, beholdere eller andre avgrensede rom pga. oksygenmangel. Generelt kan man si at gasser som siver ut i avgrensede rom, bortsett fra oksygen, vil medføre kvelningsrisiko. Spesielt dersom ventilasjonen i tillegg er dårlig.

Kontroller alltid oksygeninnholdet før og under entring.

Oksygeninnholdet skal være 21 %. Lavere oksygennivå krever tiltak. Vi vil ikke få noe forvarsel på oksygenmangel dersom vi ikke måler oksygeninnholdet!

NB! Sveisegasser, nitrogen og andre inertgasser lukter ikke.

Gass under trykk

Trykket i en gassbeholder er svært påvirket av temperaturen.

Når vi skal orientere om temperaturens betydning i forhold til gass, er det nødvendig med en inndeling:

Komprimert gass
Komprimert og kondensert gass
Gass løst under trykk

Trykket i en gassflaske vil alltid være avhengig av temperaturen til enhver tid. Det vil stige og synke i takt med økende og fallende temperatur. Det er ikke bare gassens egenskaper som representerer en fare. Gass som er oppbevart på gassflaske har et høyere trykk enn vanlig atmosfæretrykk. I en 50 liters gassflaske hvor den innvendige veggflaten er ca. 1 m2, vil det ved vanlig fylletrykk til 200 bar, virke en samlet kraft på 2000 tonn mot flaskeveggen. Selv i en tømt flaske med et resttrykk på 2 bar, vil det virke en kraft som tilsvarer 20 tonn på flaskeveggen.

Komprimert gass

Dette er gasser som hele tiden er i gassform på flasken. For alle slike gasser vil trykket øke like mye og jevnt med stigende temperatur. Oppbevares flasken ved normal temperatur, kan vi til enhver tid anslå gassmengden i flasken. Ved å multiplisere flaskevolumeti liter med trykket i bar, vil vi få gassmengde i flasken i liter.

Komprimert og kondensert gass

Dette er gasser som delvis er kondensert til væske inne i gassflasken. Når flasken står, betyr dette at nedre del er fylt med væske og den øvre del er fylt med gass. Så lenge temperaturen er konstant, vil også trykket være konstant, uansett hvor stor del av flaskevolumet som opptas av gass eller væske. Tapper vi av gassen tilstrekkelig raskt, får vi ikke tilført nok varme utenfra til fordamping av væske. Varme må da tas fra væsken selv, noe som betyr varmetap og trykktap, hvorpå gassavblåsningen reduseres.

Gass løst under trykk

Det er viktig å legge merke til at acetylen ikke kan komprimeres direkte på en tom gassflaske, fordi gassen er ustabil. Da kan den nemlig spaltes eksplosivt. Innholdet av acetylen kan bare anslås ved å veie flasken,og trekke fra taravekten. Med andre ord det samme som for kondensert gass.

Merking og noen viktige gasser

Enhver gassflaske skal ha merking som viser hvilken gass eller gassblanding den inneholder. Videre kan merkingen angi spesielle farer ved gassen, samt gi informasjon om enkle forholdsregler mot disse farene. Merkingen skal også gi en rekke opplysninger om selve gassflasken.

Flasken har innstemplet merking (i.h.t. NS-EN 1089-1):

Produsentens navn
Produksjonsnummer/ produksjons år
Prøvetrykk i bar
Produksjonskontrollørens merke
Dato for siste revisjon (mnd./år)
Revisjonsverkstedets merke
Navn på gassen
Taravekt i kg.
Volum i liter
Flaskeeiers navn og serienummer
Fylletrykk
- Fylletrykk i bar for komprimerte gasser
- Fyllevekt i kg. for kondenserte gasser

Innstemplet merking må ikke fjernes eller gjøres uleselig.

Emballasje for komprimert gass

Komprimert gass leveres og oppbevares vanligvis på flasker av kullstoffstål og stål- eller lettmetallegeringer med kapasitet opptil 150 l vannvolum for enkelte gasstyper. For visse bruksområder kan flere enkeltflasker sammenkobles til et flaskebatteri som utgjør en transportenhet.

For komprimerte gasser varierer de tillatte maksimale fylletrykk fra 200 til 300 bar. Kondenserte gasser fylles etter maksimal tillatt vekt pr. liter flaskevolum.

Gassflaskene fremstilles etter fastlagte regler som skal sikre kvaliteten. Gjennom hele sin levetid gjennomgår de periodisk prøving og kontroll. Dette er gassleverandørens ansvar. Han skal videre sørge for at flaskene er forskriftsmessig utstyrt og merket.

Gassbrukeren har på sin side et ansvar for at flaskene behandles forsvarlig, og at uregelmessigheter rapporteres til gassleverandøren.

Noen viktige gasser

Argon

Nitrogen

Karbondioksid

Ammoniakk

Hydrogen

Oksygen

MAPP

Acetylen

Argon og Nitrogen
- Felles for disse er at de leveres som komprimert gass, og at de verken er giftige eller brannfarlige.
Karbondioksid
- Når CO2 leveres på gassflasker, er gassen komprimert og kondensert. Gassen er ikke brannfarlig, tvert imot brukes den til brannslokking.
Ammoniakk
- I likhet med kullsyre er ammoniakk på gassflaske komprimert og kondensert. Heldigvis varsler ammoniakk ved sin sterke og ubehagelige lukt lenge før konsentrasjonen blir farlig.
Hydrogen
- Hydrogen leveres som komprimert gass. Den er ikke giftig, men til gjengjeld er den meget brannfarlig og spesielt lettantennelig. Den brenner med en nesten usynlig flamme som kan være vanskelig å oppdage. Hydrogen er forøvrig den letteste av alle gasser.
Oksygen
- Levert på gassflasker er oksygen komprimert, fargeløs og luktfri. Uten å være brennbar står den likevel i en særstilling når det gjelder antennelse og brann. Gassen er tyngre enn luft, som normalt inneholder 21 volumprosent oksygen.
- Allerede ved en heving av oksygeninnholdet med 25 volumprosent, skjer en sterk øket antennelighet av f.eks. arbeidstøy. I rent oksygen brenner en rekke metaller og andre stoffer som normalt ikke antennes i luft. Faren for antennelse er spesielt stor ved kontakt med smøremidler som olje, fett eller mekaniske pakningsmaterialer.
- Spesielle forholdsregler ved bruk av oksygen:
  - Bruk bare komponenter (trykkregulatorer, manometre, armatur m.m.) fri for olje og fett og spesielt beregnet og merket for oksygen. Bruk ikke de samme komponentene for andre gasser.
  - Ventiler som skiller områder med høyt og lavt trykk (f.eks. flaskeventiler) skal åpnes gradvis og forsiktig etter at det er kontrollert at forurensingen eller fremmedlegemer ikke er tilstede.
  - Bruk bare pakninger, tetningsmidler og smøremidler spesielt godkjent for oksygen.
  - Bruk ikke arbeidstøy og heller ikke verktøy, som er forurenset med olje eller fett.
  - Bruk aldri oksygen i stedet for trykkluft til f.eks. trykkluftdrevet verktøy.
  - Har du mistanke om utslipp eller lekkasje av oksygen, må det sørges for god ventilasjon. Klær må luftes grundig i frisk luft
  - Bruk av oksygen tilsatt lukt, (Oxysafe) reduserer fare, fordi lekkasjer eller utslipp da lett vil oppdages.

MAPP
- Dette er en komprimert og kondensert gassblanding. Med en brennverdi pr. m3 gass som er høyere enn foracetylen, er MAPP spesielt godt egnet som brenngass. MAPP har videre klare sikkerhetsmessige fordeler.
- Den kan ikke som acetylen spaltes, har mindre fare for tilbakeslag, og har et snevrere eksplosjonsområde i blanding MAPP med luft.
Acetylen
- Fordi denne gassen er ustabil, må vi ta spesielle forholdsregler for at acetylen skal kunne oppbevares under trykk på gassflasker. Likevel kan vi risikere at ytre påvirkninger som oppvarming av flasken, eller tilbakeslag av brennende gass gjennom flaskeventilen, starter en spalting inne i flasken. Dersom slik spalting ikke oppdages og stoppes, vil temperaturen inne i flasken kunne stige, slik at den eksploderer.
- Tegnene på spalting er lokal oppvarming på flasken, eller at gassen ut fra flasken inneholder sot.
- Da skal du gå frem på følgende måte:
  1. Steng flaskeventilen og kjøl flasken ved å spyle med vann fra en sikker og skjermet stilling.
  2. Fortsett spylingen til det ikke lenger damper vann fra flasken når spylingen avbrytes en tid, men flasken holder seg kald og våt.
  3. Flasken må ikke tas i bruk igjen, men den kan eventuelt flyttes til et sikrere sted.
  4. Det må kontrolleres at flasken holder seg kald i minst 24 timer for å være sikker på at spaltingen ikke kan ta seg opp igjen.
  5. På grunn av at faren for spalting ikke bare øker med temperaturen, men også med trykket, skal det for acetylen ikke brukes høyere arbeidstrykk enn 1 bar.
- På samme måte som hydrogen, har gassen et vidt eksplosjonsområde i blandinger med luft.

Les mer

”Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksattt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen”, DSB 08.06.2009.
Informasjon om gasser og deres egenskaper på Yara praxair sine nettsider.
Sikkerhetsdatblad, se kjemikalieregisteret, EcoOnline.